Har du noen gang kommet hjem fra en dag i solen og oppdaget at huden din er dekket av røde, kløende prikker – selv om du ikke var ute lenge nok til å bli solbrent? Da er du langt fra alene. Soleksem, også kjent som polymorft lysutslett eller solallergi, er en av de vanligste hudreaksjonene i Skandinavia, og rammer mellom 10 og 15 prosent av befolkningen. I denne artikkelen forklarer vi hva soleksem egentlig er, hva som skjer i huden, hvem som er mest utsatt – og når du bør oppsøke lege.
Hva skjer i huden ved soleksem?
Soleksem oppstår når huden reagerer på sollys med en betennelsesreaksjon. Mer spesifikt er det solens UV-stråler – særlig UVA-stråler – som trigger reaksjonen. Hva som skjer på cellenivå er ikke fullt ut forstått, men den dominerende teorien er at sollyset omdanner stoffer i huden til kjemiske forbindelser som kroppens immunsystem gjenkjenner som fremmede. Immunforsvaret reagerer da som om det er under angrep, og utløser en lokal betennelse.
Resultatet er at huden blir rød, varm og hoven, og det dannes ofte små røde prikker eller blemmer. Denne reaksjonen kalles polymorft lysutslett (PMLE) i medisinske sammenhenger – «polymorf» betyr at utslettet kan se ulikt ut fra person til person, og også variere fra gang til gang hos samme person.
Det er viktig å skille mellom UVA- og UVB-stråler her. UVA-stråler trenger dypere inn i huden enn UVB og er den vanligste utløseren av soleksem. UVA-stråler er til stede hele året, også på overskyet dager – og trenger til og med gjennom bilruter. Det er derfor noen opplever soleksem uten å ha vært direkte i solen i særlig lang tid.
Er soleksem farlig?
Det korte svaret er nei. Soleksem er ikke farlig, og det øker ikke risikoen for hudkreft. Det er heller ingen sammenheng mellom soleksem og andre alvorlige hudsykdommer. Likevel kan tilstanden oppleves som svært plagsom, særlig på grunn av den intense kløen som ofte følger med.
For de aller fleste vil et utbrudd av soleksem gå over av seg selv i løpet av fire til syv dager, forutsatt at huden ikke utsettes for mer sol. Tilstanden er kronisk i den forstand at den har tendens til å komme tilbake, gjerne hver vår – men den er ikke farlig, og mange opplever at plagene avtar med alderen ettersom huden gradvis tilvenner seg mer soleksponering gjennom livet.
Hvem er mest utsatt for soleksem?
Soleksem kan ramme hvem som helst, men noen grupper er mer utsatt enn andre:
Kvinner rammes noe oftere enn menn, særlig unge kvinner mellom 20 og 40 år. Årsaken er ikke helt klarlagt, men hormonelle faktorer antas å spille en rolle.
Lys hudtype er en risikofaktor. Jo lysere hud, desto mer sensitiv er den gjerne for UV-stråler, og desto høyere er risikoen for soleksem.
Skandinaver og andre som lever i tempererte soner er særlig utsatte. I Skandinavia er forekomsten nesten dobbelt så høy som verdensgjennomsnittet. Det skyldes trolig at huden er lite tilvendt sol gjennom lange, mørke vintermåneder – og at den dermed reagerer kraftigere når sollyset plutselig øker om våren.
Unge voksne og tenåringer er også overrepresentert. Soleksem debuterer ofte i tenårene eller i 20-årsalderen, og plagene har en tendens til å avta med alderen.
Det finnes også en viss arvelig komponent – soleksem kan gå i familier, noe som tyder på at genetiske faktorer spiller inn.
En faktor som ofte overses, er legemidler. Visse antibiotika, betennelsesdempende medisiner og andre preparater kan gjøre huden mer lysfølsom og dermed øke risikoen for å utvikle soleksem. Mistenker du at et legemiddel kan være årsaken, bør du ta dette opp med legen din.
Hva er forskjellen på soleksem og solbrenthet?
Dette er et spørsmål mange stiller seg, og forvirringen er forståelig – begge tilstander oppstår etter soleksponering og gir rød, irritert hud. Men det er viktige forskjeller:
Solbrenthet er en direkte skade på huden forårsaket av for mye UV-stråling, primært UVB. Det krever relativt mye sol over tid og oppstår gradvis. Huden blir rød og øm, og i alvorlige tilfeller kan det oppstå blemmer og avskalling.
Soleksem, derimot, er en immunologisk reaksjon – i praksis en slags allergisk respons. Det kan oppstå etter svært kort tid i solen, spesielt hvis huden ikke er vant til sol. Soleksem gir røde prikker, kløe og blemmer, men skader ikke huden på samme måte som solbrenthet.
En annen viktig forskjell: soleksem er ikke det samme som hells itch. Hells itch er en sjelden, men svært kraftig nervereaksjon som oppstår én til tre dager etter solbrenthet, og gir ekstrem stikkende smerte og kløe. Soleksem er en allergisk reaksjon, mens hells itch er en konsekvens av nerveskade fra solbrenthet.
Når bør du oppsøke lege ved soleksem?
For de fleste med mild soleksem er det fullt mulig å håndtere tilstanden hjemme. Du bør imidlertid kontakte lege dersom:
- Utslettet er svært utbredt eller kraftig og ikke bedrer seg etter noen dager
- Du får soleksem i ansiktet, særlig rundt øynene
- Du mistenker at et legemiddel utløser eller forverrer reaksjonen
- Du opplever soleksem for første gang og er usikker på hva det er
- Utslettet gir blemmer, væsker eller tegn på infeksjon
- Plagene hindrer deg i daglige aktiviteter
Legen kan ved behov vurdere sterkere reseptbelagte midler, eller i alvorlige tilfeller henvise deg til en hudlege for fotoherdingsterapi – en behandling der huden gradvis tilvenner seg UV-stråler under kontrollerte former.
FAQ - Vanlige spørsmål om soleksem
Kan man få soleksem selv om man ikke har hatt det før?
Ja, absolutt. Soleksem kan debutere i alle aldre, men er vanligst i tenårene og 20-årsalderen. Det er ikke uvanlig å oppleve soleksem for første gang i voksen alder, for eksempel etter en periode med lite sol, etter hormonelle forandringer som graviditet, eller dersom man starter på et nytt legemiddel som gjør huden mer lysfølsom.
Går soleksem over av seg selv uten behandling?
I de fleste tilfeller, ja. Mild til moderat soleksem bedrer seg vanligvis i løpet av fire til syv dager, forutsatt at du holder huden unna videre sol. Du kan lindre symptomene med kalde omslag og fuktighetsgivende produkter, men selve utslettet vil forsvinne av seg selv. Dersom det ikke bedrer seg etter en uke, bør du kontakte lege.
Er soleksem det samme som PMLE?
Ja. PMLE står for «polymorphous light eruption» (på norsk: polymorft lysutslett) og er det medisinske begrepet for soleksem. Betegnelsene soleksem, solallergi og PMLE brukes om det samme: en immunologisk hudreaksjon utløst av UV-stråler fra solen.
